Har du lyst på en ny kjole??

Det er mye som forundrer meg

med det engelske land og folk.

Jeg føler en blanding av fascinasjon, 

forundring og irritasjon

de gangene jeg er der.

 

Det ene jeg aldri slutter å bli overrasket over

er høfligheten deres. 

Hvor mange ganger har jeg ikke opplevd 

å stoppe opp noen sekunder

og lure på hvor jeg er på kartet,

og sikkert se helt LOST ut. 

Mens en engelskmann kommer bort

  og lurer på om jeg trenger hjelp til noe.

Helt uten baktanker, 

kun av ren og skjær høflighet.
 

 Jeg blir litt paff,

ser sikkert enda mer lost ut, 

før jeg klarer å stamme fram på fredrikstadengelsk

at jeg lurer på hvor nærmeste toalett er.

Mens engelskmannen igjen av ren høflighet

lar være å dra på smilebåndet

av mine manglende engelskkunnskaper, 

og pent forklarer hvor jeg kan

få gjort mitt fornødne.

Da føler jeg at jeg må være superhøflig tilbake, 

og slenger ut please og sorry overalt 

der jeg syns det passer. 

Høres sikkert helt fjernt ut,

men jeg blir som sagt litt satt ut.

Og det stopper ikke der. 

De slipper alt de har i hendene

for å hjelpe deg når du syns det er vanskelig

å komme ut av bussen med barnevogna.

De slipper deg faktisk alltid foran seg i køen

når du har med deg en baby.

Og grunnen til at jeg blir så positivt overrasket

over disse små gestene, 

er at jeg opplever det

totalt motsatte her hjemme.

Her presser vi oss fram overalt

bare for å komme først i køen. 

Vi har alltid dårlig tid, 

og går ikke av veien for å snike

så lenge det gagner oss selv. 

Vi himler med øynene 

hvis en baby gråter på fly, 

og mener småbarnsforeldre

bør sitte i en egen del av flyet.

Vi reiser oss ikke for de eldre 

og gidder ikke hjelpe noen som har falt på gata, 

for da er vi sikker på at vedkommende

er narkoman eller det som verre er. 

Jeg sier ikke at alle er sånn, 

men mange er veldig egoistiske

og setter sine egne behov først hele tiden. 

Det er en grunn til at jeg blir veldig overrasket

når jeg kommer til England 

i forhold til andre land i Europa,

så kanskje vi har noe å lære...


Jeg skal hvertfall prøve å gå litt i meg selv...


Men det er jo andre ting 
vi ikke bør ta med oss fra England,
som å miste alt vi skal spise opp i frityren,
og slankes på riksdekkende tv etterpå.
Eller oppdra en gjeng med hooligansbarn
som kaller mora si for det som verre er, 
for så å søke hjelp hos Nannyhjelpen etterpå...


Men det er en annen historie... :)



MEN, så til det MORSOMME:

Kjolen over klarte jeg å røske med meg
i villfarelsen over at det var så billig,
Lykkeliten skrek 
og jeg sjekka ikke str. (dårlig kombo..)
Den er i str. 36, og det er noen år siden
jeg kom inn i den str. 
Så om du, eller søstra di, 
mora di eller tanta di på Toten
har lyst på den så legg igjen en kommentar, 
så trekker jeg neste mandag.



ØNSKER DERE ALLE EN FIN 17. MAI!


Ikke glem min Give away,
kun to dager til trekning!
 Meld deg på HER