Tenk at jeg er finalist i Norges vakreste hjem 2014!

Det var med skjelvende stemme jeg svarte da BoligPluss damene ringte meg for ett par uker siden. Og da de kunne fortelle at juryen hadde valgt ut hjemmet vårt som en av åtte finalister i kåringen av Norges vakreste hjem, ble jeg helt satt ut.

 Mange syns interiør er en overfladisk greie og spesiellt slike kåringer. Men de som kjenner meg vet at dette er mer enn interiør for meg og det er på ingen måte overfladisk.

Huset og interiøret gjenspeiler oss som familie og hvilke verdier vi setter pris på. Og kan jeg inspirere andre til også bli glad i alle de fine gavene forfedrene våre har gitt oss, så gjør det meg varm om hjertet.

Barndomsminner, besteforeldre, gode mattradisjoner, 

godt norsk håndtverk, håndarbeid, gjenbruk, naturen og husdyr. 

Alt dette inspirerer meg og er med på å skape hjemmet vårt.

Ingen fancy, trendy, designmøbler, men mye personlighet og sjarm er det å finne her.

 

Mange arbeidstimer er lagt ned i dette prosjektet vårt og jeg er så glad for at vi har kommet i mål som en familie. For det er ikke bare lett å ta på seg noe sånt. Det vet alle som har kjøpt seg et gammelt hus. Men med et stort ønske om å skape et godt hjem for barna og oss, god hjelp fra familie og masse pågangsmot, kan vi nå sette oss tilbake og nyte vårt eget drømmehjem.

Et hjem det er godt å komme hjem til, og som virkelig er oss.

Har du lyst til å stemme på oss til folkeprisen, 

eller noen av de andre kandidatene kan du gjøre det her.

Til slutt noen bilder fra da jeg hadde BoligPluss gjengen på besøk her i forrige uke. 

De stylet, knipset, lo og skravlet og vi hadde en fin dag sammen.

Nå tar vi oss noen velfortjente feriedager i Vimmerby og skal

kose oss i Astrid Lindgrens verden. Skal nok ikke se bort ifra at det dukker opp noen bilder derfra...  

No more Ektorp

Da er ektorpen byttet ut med en noe eldre og langt mer sjarmerende sofa, 
og jeg tviler på at den kommer inn i varmen igjen.

To seteren får stå inntil videre, så får vi se hva jeg finner på.

Vi kjøpte ektorpen fordi den hadde trekk som var enkle å vaske.

Og jeg har vasket kan du tro....utallige baconost og biolaflekker... 

og sofaen har blitt renere den, men styggere og styggere i trekket.

Takknemlig for instadamer da, som ikke har strøket på husmorfagbrevet, sånn som meg selv. 
De kan nemlig informere om at det finns en vaskelapp, der det står at dette trekket ikke kan vaskes, men må renses. Takk for det Ikea!

Rense stoff i hytt og pine, det gidder ikke jeg.

 Denne kledde stua vår langt bedre også synes jeg,

og viktigst av alt, den er god å sitte i.

Det ble bare et bilde i kveld,

men følg med, følg med i morgen!!!

En stille stund

Det er godt iblant, særlig nå som stillhet plutselig har blitt en luksus, 

som man bare kan kjenne på et par timer om dagen. 

Når man har små barn er det veldig mye liv og moro døgnet rundt,

men jeg tror det er flere som kjenner seg igjen når jeg sier at en kaffe i fred og ro, 

eller å ta seg en tur på do alene er en sjeldenhet.

Men da setter man jo enda mer pris på disse stundene...

 

 En sommerlig salat i solveggen med et glass limonade til er favoritten min om dagen, 

og det smakte godt her i solveggen idag.

Skvis en sitron oppi en karafell, tilsett litt stevia eller annen søtning 

og fyll opp med iskaldt vann. Manglet isbiter idag, men det er selvfølgelig ekstra godt i varmen.

Verandaen er altfor dårlig til å sitte på og verandadøra har vi fjernet, så jeg kryper ut av baderomsvinduet når jeg skal vanne blomsterkassene. Sikkert et morsomt syn for naboene her.

Men hva skal man med veranda når man har så stor hage å kose seg i. 

Og nå som fagerfredløsen bugner over av gule blomster er det

ekstra nydelig på denne lille plassen av hagen.

Dessuten tror jeg ikke jeg trenger å foreslå flere prosjekter akkurat nå, 

og ikke på en god stund framover heller....

Vi har høner uten en hønsegård og masse frø uten en kjøkkenhage,

også skal man vel ha litt sommerferie også....

Så veranda får være veranda littegranne til...

 

Siste finish

Den siste finishen har blitt tatt i alle rom her den siste tiden.

Vi har hatt to spennende besøk på kort tid, og da måtte ting ordnes ferdig her i huset. Dere som har drevet med oppussing vet at det som ikke blir tatt med engang, det blir aldri tatt. Den ene lista man skal sette på neste uke, eller det siste malingsstrøket som skal tas senere, det blir aldri tatt. Men når man får press på seg og må gjøre alt ferdig, da går det virkelig unna i en vei.

 Endelig kan jeg vise fram dette hjørnet av badet også, og jeg føler en fin helhet her inne. 

Det som manglet var en dør inn til det lille garderoberommet i hjørnet. Vi har hatt en gammel sveitserdør stående, som før ble brukt til avlastningsbord ute. En rustikk, fin patina har den også fått etter å ha stått ute i vær og vind. Den passet godt inn og vi syns badet er blitt personlig, landlig og helt oss.

Det er godt at man ikke tenker man at man skulle gjort ting annerledes under oppussingen 

og at man føler seg hjemme med det som er gjort. 

Mange valg måtte tas i en fart og da kan det iblant bli litt feil, 

men vi trives veldig godt her. 

Det romslige badet er et godt sted å være.

Man bør følge hjertet sitt når man innreder syns jeg og ikke være

så opptatt av stiler og at ting skal passe sammen. De mest unike

og personlige hjemmene jeg vet om er de som har en fin blanding.

 

Når man tenker litt utenfor boksen,

blir det ofte det beste resultatet.

 

En plass i skyggen

En plass i skyggen, i le av den store jasminbusken vår.

Der er det godt å ta en pause når dagen blir for het.

Kurvsofaen fant jeg på brukten og den er så god å sitte i

med mange puter og pledd. 

Jeg har helt dilla på iskaffe for tida, og det er ikke få som har

gått med her på denne lille skyggeplassen.

Sjasminbusken står i full blomst nå og den dufter helt nydelig.

Stikker jeg til småtrolla et par saftis, så får jeg kanskje roa helt ned med et blad
 i noen minutter også.

 Sånne pauser er balsam for sjela mi og jeg samler masse inspirasjon da. 
Det er godt å sitte sånn og bare være,

sanse og lukke øynene ett øyeblikk.

Jeg føler meg så heldig om dagen,

mange drømmer blir virkelighet og jeg er så takknemlig og glad.

Skal snart fortelle dere noe veldig gøy, som bare er en del av

alt jeg jobber med om dagen.

Imens skal jeg ta meg en pause i skyggen og planlegge bryllupet vårt, 
som det bare er tre små måneder igjen til.

Ta deg en pause du også,

og nyt siste del av denne finfine sommerhelga.

Er rabarbra veldig surt ?

Ei lita sommerbrun jente løper barbeint i gresset med sin egen lille saks. 

Kommer smilende inn på kjøkkenet og lurer på om rabarbra er ille surt... 

Hun skjærer en grimase over sukkerskåla og legger hele tunga ned i sukkeret. 

Mmmm med masse sukker var det godt mamma!

Ivrige små hender skreller rabarbraen, mens hun teller eggene som skal oppi røra høyt. 

En, to, tre. Hvorfor skal vi bare ha tre egg mamma? 

Kommer hønene våre til å legge brune eller hvite egg?

Hun skjærer sakte og forsiktig opp stilkene og drysser de over kaka. Titter stadig litt bekymret bort på bollen. Redd for at den plutselig havner i oppvaska. Putter en liten finger oppi når jeg snur meg, og smiler lurt. 

Kan jeg slikke bollen nå mamma?

Ei lita, sliten jente sitter i sofaen å ser på barnetv,

etter sommerfest i barnehagen. Plukker litt på kakebiten som

er igjen på tallerkenen og himler litt med øynene...

rabarbra var ikke så aller verst mamma, men røra var best.

Markens grøde

Mens jeg venter på at kjøkkenhagen skal bli klar, så har jeg kjøpt meg en jordbærplante, 

som nå står å soler seg i uthusveggen. Lillemor ble helt henrykt da hun oppdaget den og forta seg å plukka av de røde før lillebror fikk snusen på dem.

Jordbær i kurv er sommerlykke, men det er enda mer stas å få plukke dem selv.

Ripsbuskene er også helt fulle av rips og jeg gleder meg til de er modne, og vi kan lage deilig ripssaft. Smaken av sommer på flaske, som vi skal kose oss med hele vinteren igjennom. 

Syns det er litt trist når jeg ser bugnende frukttrær, som bare råtner.

Vår gamle nabo hadde et kjempestort morelltre, som de aldri plukket en eneste morell fra. 

Men der fikk fuglene kose seg i det minste. 

Det er jo så viktig å ta vare på det naturen har å by på av godsaker.

 

  Ifjor var de fem plommetrærne våre fulle av plommer,

og venner og familie plukket villig med seg hjem. 

Vi selv spiste til vi fikk vondt i magen og litt til, 

men hadde ikke tid til å safte og sylte midt under renoveringen av huset. 

Men plommer ble fryst ned i poser, så vi kunne lage oss syltetøy

senere.

Så har du noen spennende oppskrifter til meg på hva jeg kan bruke alle plommene, ripsen og eplene til så legg gjerne igjen noen ord eller send meg en mail :-)

Her skal ikke frukten få råtne hvertfall.

Sommerlig, lyst og lett

Både ute i hagen, inne og på bloggen om dagen.

Det må være favorittiden for oss som elsker den landlige, lyse stilen nå. 

Barbeinte føtter, markblomster, jordbær, sommerserviser i blått og hvitt.....

ja det er helt klart min favorittid hvertfall.

To kaffekjelebilder på en uke og flere blir det nok, 

så jeg håper dere ikke er altfor lei. 

 

Den lyseblå fargen på kjøkkenet vårt er en nydelig sommerfarge syns jeg, 

blir bare mer og mer glad i den.

Tror hjørneskapet i stua skal få et strøk av den også,

når lysten på å male kommer tilbake igjen.

Idag ble den en perfekt bakgrunn for den fargerike sommerbuketten.

God pinsehelg!

Nye familiemedlemmer

Det har tilkommet syv nye tilskudd til familietreet siden sist,

og vi koser oss med noen små nøster av noen kyllinger.

De er bare 10 dager gamle og bor nå i en pappeske på badet i påvente av nybygd hønsehus ute. De kan ikke flyttes ut før de har blitt litt større, og det syns jenta mi er helt topp! Hun er stadig inne på badet å koser med dem og lister seg rundt med en kylling under genseren.

Drømmen har lenge vært noen høner trippende rundt på tunet,

som kan gi oss deilige, ferske egg og nå håper vi at det er flest høner vi har fått...håper det bare er høner i grunn, for vi har tenkt å spare naboene for en hanefar som galer når sola står opp.

Da jeg fant denne lille raringen oppi Mailegsenga, måtte jeg jo fram med kameraet. 

Ser ikke ut som han har noe i mot å bli plassert der.

 

 Men så flakset han opp for å se seg litt rundt!

Merker allerede forskjell på de. Noen så rolige og kosete,

mens andre stadig flakser ut av esken og vil utforske.

Så nå får dere krysse fingrene for at de er små hønekyllinger hele gjengen, 

hvis ikke blir det haner som gis bort på bloggen etterhvert.