Sommerens beste ripskake

Det blir ikke bakt altfor mange kaker her for tida, siden jeg snart skal prøve å komme inn i en brudekjole.... men det er jo koselig å bake når man får sommerbesøk en kveld. 

Og særlig når man kan bruke bær fra hagen.

Vi har tre store ripsbusker i hagen og den ene har hvite rips. De er ekstra søte og gode. Planen i år er å lage ripsgele, jeg må bare få plukket bærene først...det er jo det kjedeligste syns jeg.

 Da jeg etterlyste noe godt å lage av rips, som ikke innebar safting, fikk jeg oppskrift på denne deilige sommerkaka av @vildskogresidens . Den var knallgod syns vi og hele kaka gikk med samme kveld. Må derfor dele oppskrift med dere.

Den er sikkert like god med andre bær også.

 4 eggehviter -stivpiskes.

2 dl sukker

3 dl kokos

2 ss hv.mel

1 ts bakepulver 

-blandes og vendes forsiktig inn

i eggehvitene. 

Smør utover til en passe stor runding på et bakepapir

og stek nederst i ovnen, på 180 g i 30 min.

4 eggeplommer

100 g sukker

1 dl kremfløte

-kokes forsiktig opp og settes til avkjøling.

Ha eggekremen på kaken. Dryss på masse rips

og ha stivpisket krem på toppen! :-)

Kos dere!

(er dere på instagram, så heter jeg @hverdagslykkelise der også)

Kan jeg stjele med meg en bit av sommeren

Jeg skulle gjerne pakket ned sommeren og alt som hører med.

Varm sand mellom tærne, markjordbær på strå, krabbefiske og

saltvann i håret. Pakket det fint ned i en koffert, og tatt det opp litt

etter litt, når dagene atter igjen blir kalde og ullklærne klør.

 

Hver årstid har sin sjarm, 

men sommeren den er alltid så altfor kort.

Jeg vil spise mange flere jordbær,

og sitte ute mange varme sommerkvelder.

Jeg vil fiske makrell og grille den i solnedgangen,

mens vi klør på nye myggestikk og synger at sommaren er kort.

 Sommeren den er nå

og jeg er så forelska.

Gamle skatter som får bli i huset

 Nå har vi hatt en ukes ferie på en liten øy i skjærgården, uten så mye dekning og veldig lite nettbruk. Det har vært så deilig å koble helt av og bare nyte solstrålene og mine kjære. 

Jeg brukte noen dager på å roe tempoet helt ned, glemme alt bryllupsstress og jobb.

Men når vi hadde sittet lenge nok på brygga å fisket krabber. Og blitt enige om at vi kunne sitte der lenge til, for det var jo ikke noe annet vi skulle rekke. Da klarte jeg å bare være der og la skuldrene senke seg resten av uka. Ferie er herlig, særlig når sommernorge viser seg fra sin aller beste side.

 Før vi dro på tur hadde vi jo besøk av de to koselige damene som har vokst opp i huset her. De hadde med seg en flott, gammel lampe fra moren sin og denne vakre boksen. (det heter noe annet kanskje?) Nå står den på bordet med en blomst i, og jeg syns den er så utrolig flott! Betyr så mye at de tar med disse tingene og lar de leve videre i huset. Skal ta godt vare på det vi har fått og fortelle barna om det når de blir større.

 Ønsker dere en herlig sommerdag!

Veldig koselig besøk

Det mest spennende besøket av dem alle.

Så rørende og fint. Å få høre gamle historier,

om bursdager, skiturer, fiske av ål og bringebær i fleng.

Å få dele våre ganske så nye minner, og smile over likheten.

For selvom tidene er nye, så er mye det samme...

Jenta mi graver etter mark på de samme stedene de gravde for 70 år siden. 

Hun løper lykkelig opp den samme renna i fjellet og smaker

på epler fra det samme epletreet.

Tiden er ny, men gledene er de samme.

 Gleden over å skape...

et hjem..

minner...

en familie...

et godt sted å være...

Bildene er i svart hvitt og så rørende å få se på, 

en hel oppvekst her i vårt hjem..

Se hvordan huset var for mange år siden og nikke gjenkjennende.

Nå skal to nye barn klatre i trær og leke gjemsel,

løpe etter katten og plukke med seg blomster inn.

Nå er det de to som skal fylle et tomt album med bilder.

Et koselig møte mellom de, som har så mye glede og minner fra denne vakre plassen. 

Og oss som har pusset opp her og er så glade for at vi kan kalle dette vårt hjem nå.

Så fint at de fikk se jobben vi har gjort. Så godt at de smilte.

Så rørende å se at de syns det hadde blitt fint.

Vi føler oss så takknemlige og heldige ....

Tankefull

Man deler mye av seg selv og privatlivet når en blogger og er aktiv på sosiale medier. Iblant kan men glemme litt at så mange leser det en skriver og finner glede i bilder man deler, men jeg blir minnet på det innimellom. Det har heldigvis bare vært positivt for min del og jeg blir helt rørt av at noen skriver til meg å forteller så åpent om selv. Da har jeg klart å formidle det jeg vil, til noen få i så fall, at dette her ikke kun er interiør for meg. Det er en livsstil, som gjenspeiles i interiøret. For interiør i seg selv er jo kun fine ting vi omgir oss med, som ikke betyr så mye i det store bildet.

Det har blitt noen rørende mailer og jeg blir så glad over at noen kan finne inspirasjon hos meg. Både til å tenke igjennom egne verdier og ønsker for livet, og også for kreative krumspring.

 

 Jeg har fått lov å gjengi en mail jeg fikk av min gode venn Fru Andersen  for noen dager siden. Tankefulle ord bør deles...

"Jeg har vært syk noen dager nå og skikkelig "utafor". Men i dag er formen litt bedre og jeg har kost meg med litt nettsurfing og blogglesing. Var innom deg da vettu, og innlegget ditt om hjemmet deres traff meg rett i hjertet! Ble nesten på gråten. Høres litt rart ut, men det traff meg virkelig. Det du skrev om at man ønsker å formidle verdier, ta vare på det generasjoner før har laget, vise barna noe ekte. Det er så sant! Jeg har følt meg litt sånn "rotløs" i det siste, ikke vist helt hva som er meg. Blitt påvirket hit og dit. Men etter å ha lest innlegget ditt tok jeg meg en time i tenkeboksen og klarte å komme frem til hvem jeg er og hva som er viktig for meg! Jeg er ikke nødvendig vis bare en stil, et uttrykk. Jeg elsker miksen, gammelt og nytt. Loppefunn og ikea, det man trenger og har bruk for Jeg liker ikke bruk og kast, dyre designting som etter en stund ender i boden fordi det ikke er trendy mer. Jeg gikk også igjennom noen gamle bilder fra steder vi har bodd før, og da så jeg et mønster. I de periodene jeg har vært hjemme med barna har vi hatt loppis og arvegjenstander, kreative løsninger osv. I de periodene jeg har jobbet mye har nyinnkjøp og ting jeg har tenkt vi bare må ha fordi alle andre har det, tatt over. Flere enn en gang har jeg solgt dyre kjøp på finn fordi jeg alltid etter en stund finner ut at disse tingene ikke er meg. Føler jeg har gjort tidenes oppdagelse i dag jeg, hihi. Deres hjem er noe mer enn et hjem Lise, jeg klarer ikke sette ord på det, men dere inspirerer, ikke bare til å herme etter interiøret men til å finne sin egen stemme. Nå føler jeg meg så glad, tusen takk! "

 Mulig jeg har blitt veldig lettrørt, men det kom noen tårer hos meg.

Fine Stina, som er så flink på gjenbruk, har så unik stil og er verdens beste mamma. 

Du har fått meg til å tenke enda mer vennen, og jeg vet at jeg er på rett vei nå!

Ha en nydelig sommerkveld dere som titter innom her.

(bilder fra det gamle skapet, som jeg endelig har fått malt i samme lysblå farge som kjøkkenet vårt.)

Vimmerby-verdt å få med seg

Her kommer tredje og siste Vimmerbyinnlegg for denne gang.

Håper dere som spurte har fått litt inspo og at flere av dere kanskje har lyst til  å ta dere en tur. Vet det er mye mer å oppleve der som ikke vi rakk også. Også er det et skikkelig fredelig sted å feriere med høy kosefaktor. Nydelige kafeer overalt, så man bør ikke være redd for bikiniformen der..

Bildene over er fra Katthult og der filmene om Emil ble spilt inn.

Det var stas å løpe rundt på tunet der lille Ida og Emil også har løpt. Titte innom snickerboa og teste senga i Alfreds hus, som det siste bildet er fra. 

 Bildene under er fra Astrid Lindgrens verden og det Katthult de har bygd opp der. Veldig flott der også, med kuer som gresser rundt huset der Emil og familien bor. Åkere med poteter og salat,

skuespillere som leker med barna og en Emil som sjarmerte de to småjentene vi hadde med helt i senk. Kunne de tatt han med seg hjem så hadde de gjort det, der de fnisete hang på han som små klegg.

Det er ikke så mye som kreves når man reiser på tur med så små barn. Får de en is eller tre og litt plass til å løpe på så er de stort sett fornøyd. Det er en stor park og vi var der i to dager. Ruslet rundt og rakk det vi rakk....ferie er tross alt ferie og tempoet skal være lugnt.

Det siste stedet vi besøkte var der Astrid Lindgrens far vokste opp og der hun fikk inspirasjon til å skrive om Bullerbyn. 

Tre røde, små, landlige hjem med vakre hager og en kafe på låven. Der serverte de etter ryktene å dømme smålands beste ostekake.

Barna kunne hoppe i høyet og mate dyrene på gården, og vi voksne kunne ta oss en etterlengtet pust i bakken og en kaffe.

Ser at på alle diss røde gjerdene er det malt med hvitt på toppene.

Noen som vet hvorfor? Er det typisk for småland eller hele Sverige?

Det gamle trauet

Da vi var i Vimmerby så måtte jeg jo stikke av litt fra gjengen 

for å sjekke om det var noe loppis i byen. Og det var det selvfølgelig. 

Det var mange. ....
Men jeg måtte huske på at vi hadde liten plass i bilen 
og at jeg hadde veldig mye hjemme fra før... 
.....dere kan jo tenke dere hvor den kommentaren kom fra.

Men da jeg så dette gamle, nydelige trauet, så trengte jeg ikke titte så mye lenger. 

For dette fikk hjertet mitt til å slå ekstra fort og dette

hadde jeg vært på jakt etter lenge. Plass i bilen fikk det også.

 Og nå har det fått hedersplassen i stua.

Det står som et smykke oppe på det gamle skapet og er

noe man legger merke til. Det blir nok flytta litt rundt på og

brukt til litt forskjellige ting. 

Men akkurat nå får det stå der og skinne....

og jeg smiler hver gang jeg går forbi det.

 

Vimmerby-nydelig natur

Nå har dere sett hvor fint Karlstugan cottage var inne, men plassen hvor dette flotte huset lå, var minst like idyllisk. Det var som tatt rett ut av et eventyr og man kunne virkelig ikke la være å stresse helt ned..

Hvilepuls hos de voksne, kaffe i solveggen og barn som stadig fant en ny blomst å plukke eller et nytt gjemmested, da snakker vi feriefølelse.

 Det var virkelig driftige folk som holdt alt dette i stand, 

for her var det ikke bare ett gammelt hus, men mange.

 Blir så imponert når jeg møter sånne mennesker, hvor hjertet sprudler over av glede for den skatten de har. Og så herlig at de vil dele alt dette med andre. Det er ikke alle som er så heldige å bo med store grøntområder rundt seg til vanlig. Da må det være ren rekreasjon å komme til en sånn plass.

 Selvom vi har stor hage her hjemme, så er det helt noe annet å reise bort. 

Ingen klesvasker som skal tas på kvelden, gulv som må vaskes 

eller noe man MÅ gjøre hele tiden. 

På ferie kan man bare være, nyte og senke skuldrene.

Det var to små venninner som var helt i hundre over å få løpe fritt uten en mamma som ropte: "pass dere for veien!" 

De fikk omvisning på tunet og var så heldige å få holde både kaniner og mate hester. Pippiland ble nesten glemt midt oppi all landlig lykke og det så ut som de hadde alt de ønsket seg der ute blant løvetann og fuglekvitter.

 Det var noen fine, avslappende dager her for hele gjengen,

men vi måtte jo ut å farte litt også. 

I det siste Vimmerby innlegget skal jeg vise litt av alt vi fikk med oss 
og som jeg syns er verdt å oppleve om man skal reise dit.