Det mest spennende besøket av dem alle.
Så rørende og fint. Å få høre gamle historier,
om bursdager, skiturer, fiske av ål og bringebær i fleng.
Å få dele våre ganske så nye minner, og smile over likheten.
For selvom tidene er nye, så er mye det samme...
Jenta mi graver etter mark på de samme stedene de gravde for 70 år siden.
Hun løper lykkelig opp den samme renna i fjellet og smaker
på epler fra det samme epletreet.
Tiden er ny, men gledene er de samme.
Gleden over å skape...
et hjem..
minner...
en familie...
et godt sted å være...
Bildene er i svart hvitt og så rørende å få se på,
en hel oppvekst her i vårt hjem..
Se hvordan huset var for mange år siden og nikke gjenkjennende.
Nå skal to nye barn klatre i trær og leke gjemsel,
løpe etter katten og plukke med seg blomster inn.
Nå er det de to som skal fylle et tomt album med bilder.
Et koselig møte mellom de, som har så mye glede og minner fra denne vakre plassen.
Og oss som har pusset opp her og er så glade for at vi kan kalle dette vårt hjem nå.
Så fint at de fikk se jobben vi har gjort. Så godt at de smilte.
Så rørende å se at de syns det hadde blitt fint.
Vi føler oss så takknemlige og heldige ....
3 kommentarer:
Rørende lesning fine Lise <3
MM
Så herlig. Det satt de nok pris på:)
Så koselig at dere har så fin kontakt.
En nydelig helg ønskes dere!
Torunn
Så nydelig skrevet Lise ♥
Minner er fantastisk!! :)
Legg inn en kommentar