Vinterland

Ute i hagen står bare restene av en nydelig sommer.

Skyggene av alle de fine minnene våre om barbeinte tær i grønt gress. 
Solnedganger og grilling. Saltvann i håret og frodige stauder.

Landskapet har tatt en liten pause, før det hvite kommer å tar over.

Sprakende,knitrende og kald snø under beina. Som et silkemykt teppe av ren lykke. 
Små ben løper ut med hvinende latter og

altfor tynne sokker. Rekker ut tunga og kjenner hvordan de små

perlene smelter nesten før de har landet. Bringer med seg drømmer

om en hvit jul og lange skiturer med kvikk lunsj i sekken.

Glemt er frosne fingre og febersyke barn. Den første snøen er magisk og vi kjenner hvordan tankene fører oss bort til skomakergata og vår barndoms vinter.

 Forventningene er til å ta og føle på.

Alle de øyeblikkene vi har opplevd så mange ganger før,

fødes på ny når det er dager, måneder og utallige vindpust imellom.

Små fingre peker ut av kjøkkenvinduet og nesa klistrer seg til ruta,

"se mamma, det snør!"

 (ønsketenkning fra meg)