Historien bak

Når man handler mye møbler på Finn, så gjør man ikke bare mange kupp, men man møter også mange med den samme galskapen som en selv. For jeg har etterhvert skjønt at denne jakten på gamle, vakre møbler er en form for galskap. Jeg har for lengst sluttet å bry meg om all hoderisting jeg møter når jeg reiser land og strand rundt for å få hjem et skap uten dører og med avskallet maling.

Når man drar sånn rundt på døra til folk, for å hente mormors gamle lamper eller oldemors nattbord, da får man som regel en god historie servert. Først en nesten tårevåt avskjedshistorie om hvorfor de må kvitte seg med nettopp det bordet de er så glade i. Og så kommer historien bak. Jeg har hentet skap som noen har fått i konfirmasjonsgave av moren sin og er livredde for at moren plutselig ser at skapet er borte....og fått høre om en stol som de har fått kjæresten til å krysse tre landegrenser for å hente.

  

Jeg har fått klemmer og sett lettelse i blikkene til medsøstre når de vet at skatten deres får et godt hjem. Da blir det ikke så hardt å kvitte seg med de vakre møblene likevel, når man vet at de blir satt stor pris på.

Jeg har til og med fått møbler gratis, istedenfor at de skal bli puttet på et loft. Og jeg blir så glad i disse gamle, vakre tingene som alle har en historie å fortelle.

Mitt siste hjertebankende, gledeshylende vakre, vakre kupp,

er dette gamle kjøkkenskapet fra Stockholm. Ei oslojente måtte desverre kvitte seg med det og hadde selvfølgelig en nydelig historie bak om hvordan hun hadde hentet dette skapet hjem.

Og jeg blir like berørt hver gang og smiler lettet når jeg skjønner at det ikke bare er jeg som er gal.

Skapet passet perfekt på rommet til lillebror,

og han har allerede begynt å lagre godsaker der ser jeg.

Jordbærene er lagt til av han, ikke meg, den lille sniken...